Bestill den første ledige tiden på en ukedag, eller en etter kl. 15.30. Sent på formiddagen strømmer det inn grupper fra turistbusser, og rommet minner mer om en kontrollpost enn en seremonihall. Mindre trafikk gir deg tid til å se både opp og ned, ikke bare rett frem.

Du vil kun være inne på den offisielle ruten i 2–4 minutter. Hvis du vil få fullt utbytte av utstillingen, bør du velge en billett med omvisning eller lydguide, for når gruppen har gått videre, kan du ikke gå inn igjen.

Du kommer dit under slottets enveis omvisning, etter oppstigningen og den tidsbestemte inngangen. Kom til bakken med 45–60 minutter til overs, slik at klatringen, køen til skibussen eller hestevognen ikke spiser av tiden din.

Det er mest travelt i lokalet mellom kl. 11 og 14, når grupper som kommer etter hverandre fyller opp lokalet. På dette tidspunktet er det vanskeligere å undersøke mosaikkgulvet og apsis. Avgangene tidlig og sent på dagen føles roligere, selv om oppholdet fortsatt er kort.

Se først på den tomme tronnisjen i apsis, deretter på den kroneformede lysekronen over, og til slutt på mosaikkgulvet under føttene dine. Hvis du bare stirrer rett frem, går du glipp av hele poenget med rommet: det hellige kongedømmet iscenesatt i tre retninger.

De fleste besøkende bruker de få sekundene de har på å se seg rundt i øyehøyde. Begynn med en full sving – opp, fremover og deretter ned – og hold deg nær midtrepene hvis du vil ha best mulig oversikt før gruppen beveger seg videre.

Helt innerst i salen rammer den trappetrinnsformede apsis inn stedet som var beregnet på Ludwigs trone. Siden tronen aldri ble satt opp, fremstår maleriene av Kristus og helgenene som enda mer bevisst valgte: rommet fremstår fortsatt som en hellig scenografi.

Se ned på gulvet under det midterste tauet. Mosaikken består av over 2 millioner steiner som danner dyr, planter og geometriske mønstre. Det er lett å overse det, siden de fleste kommer inn mens de allerede ser opp.

Løft blikket mot den store lysekronen som henger under kuppelen. Den kroneaktige formen understreker rommets politiske symbolikk, mens den blå og gullfargede utsmykningen rundt det gjør at salen minner mer om et kapell enn om et audienssal i et palass.